hvordan nullstille:

Hvordan ambisiøse mål for gjenvinning kan bekjempe den globale plastforurensningen

29 sep 2023

5 min

I dag ender bare 9 % av all plast opp i produksjonssyklusen igjen etter at den har blitt kastet – langt fra målet som EUs direktiv om emballasje og avfall fra emballasje har satt (50 % av plasten skal resirkuleres innen 2025 og 55 % innen 2030). Siden delegater fra hele verden samles i Nairobi i Kenya for å delta i den tredje forhandlingsrunden for å diskutere vilkårene i FN-traktaten om plastforurensning, har TOMRA publisert 10 anbefalinger som bør vurderes.

En av TOMRAs ti anbefalinger er å "sørge for at konkrete ambisiøse gjenvinningsmål er obligatoriske for systemer med høy ytelse, og sette realistiske, strenge tidslinjer for alle land på det individuelle stedet de er i utviklingen. Lag en målsetting om en minimum gjenvinningsgrad på 55 % for plastemballasje. Dette vil bidra til at ressursene brukes på effektive initiativer rettet mot en bærekraftig sirkulær økonomi for plast."

For å oppfylle traktatens mål om å bekjempe plastforurensning må det settes konkrete mål. Ambisiøse gjenvinningsmål har ikke bare vist seg å kickstarte effektive systemer for avfallshåndtering, noe som både gagner den sirkulære ytelsen og kostnadseffektiviteten, men har også vist seg å bidra til å samkjøre atørene i privat og offentlig sektor, sikre forutsigbarhet og oppmuntre til investeringer og innovasjon.

Meningsfulle gjenvinningsmål er en praktisk måte å overvåke fremgangen på, og sikre at gjenvinningsgraden fortsetter å forbedres. De holder også myndigheter og selskaper ansvarlige for sine bærekraftsforpliktelser, og tilbyr gode insentiver for å redusere eller eliminere den store lekkasjen (all plast som ikke fanges opp eller resirkuleres effektivt) og ikke-resirkulerbar plast.

Hva er egentlig meningsfulle målsettinger?

Viktige kriterier for å kunne sette mål for gjenvinningen

Det er avgjørende at målene er høye nok til at de motiverer en utvikling og implementering av systemer som kan håndtere alt plastemballasjeavfall etter forbruk-systemer effektivt, slik som pantesystemer og sortering av blandet avfall kombinert med avansert mekanisk gjenvinning. Dette kan finjusteres for å få en enda høyere gjenvinningsfrekvens, samtidig som fordelene ved å utforme gjenvinningsinitiativene maksimeres. Det å ha en klar definisjon av omfang i tillegg til å ha ambisiøse mål, er grunnlaget for å utarbeide vellykkede ordninger hvor produsentene har utvidet ansvar. De oppmuntrer produsentene som er ansvarlige for håndtering av produktene og emballasjen ved endt levetid til å inkludere bærekraftshensyn i designfasen, slik at de kan nå de etablerte målene. Hvis målene derimot er satt for lavt, kommer antageligvis bare de eksisterende systemene som har begrenset ytelsespotensial til å bli implementert, i stedet for at det forsøkes å nå noe bedre.

FN-traktaten om plastforurensning bør inneholde et rammeverk som gjennomgår og reviderer disse målene med realistiske tidsfrister. Her er noen viktige aspekter det må tas hensyn til når omfattende mål for plastavfall settes:

Den eksisterende infrastrukturen i hver region, samt hvilke systemer og investeringer som trengs for å nå målene. I regioner som har en mindre etablert infrastruktur og færre eksisterende systemer, kan implementeringen av effektive systemer være enklere og gå raskere. Å ha en stegvis økning i mål over tid driver ikke bare investeringer i infrastruktur, men fremmer også innovasjon. Denne trinnvise tilnærmingen gir aktørene tid til å tilpasse seg og skalere innsatsen.
Resirkulerbarheten til ulike typer plastemballasje. Det er avgjørende å ha tydelige, ambisiøse og realistiske mål som inkluderer hele spekteret av plastmaterialer for å fremme utviklingen av gjenvinningssystemer, og fremme ny design av produkter og emballasje. Disse gjenvinningsmålene bør skreddersys til alle emballasjeformater og integreres med målene for resirkulert innhold og innsamlingsmål, som å oppnå en samlet innsamlingsfrekvens på 100 % og en egen innsamlingsfrekvens på 90 % for drikkevarebeholdere.
Hva som er viktig og hva som ikke er viktig i gjenvinning. Når plast samles inn, sorteres og gjenvinnes til råmaterialer for nye produkter og emballasje, regnes det som gjenvinning. Energigjenvinning skal derimot ikke klassifiseres som gjenvinning.
Tydelige definisjoner av hvordan ytelsen beregnes mot gjenvinningsmål. For å sørge for at dataene er nøyaktige er det best å måle produksjonen av produktmaterialet fra gjenvinningsprosessen mot det totale volumet som er på markedet.

Meningsfulle mål gjør at implementeringen av velprøvde systemer for å bekjempe forurensning går raskere

Myndighetene har ikke råd til å bruke tid og penger på å implementere systemer som ikke kan leve opp til den maksimale gjenvinningsgraden og bidra til den største reduksjonen i CO2-utslipp slik at de ambisiøse målene kan nås. Kombinasjonen av tre elementer, kjent som Holistic Resource System (HRS), har dokumenterte resultater og har et globalt potensial. HRS er designet for å maksimere de miljømessige og økonomiske fordelene gjennom gjenvinning, og støttes av gode retningslinjer for utvidet produsentansvar. Det har et stort potensial til å nå og til og med overgå målene, så kostnadseffektivt som mulig, skape markedssikkerhet, stimulere investeringer og til slutt gå over til en sirkulær økonomi.

Holistiske ressurssystemer integrerer:

Deponeringssystemer, som gir forbrukerne et økonomisk insentiv til å returnere gjenstander som ofte kastes og produserer mye høyere innsamlingsprosenter for plast sammenlignet med andre separate innsamlinger av samme materialer.
Separat innsamling av organisk avfall, tekstilavfall, elektronisk avfall, papir og glass (også kjent som kildeseparerte innsamlinger).
Sortering av blandet avfall, en tidligere underutnyttet prosess som kan redde begrensede ressurser fra husholdningsavfall ved å sortere og ta ut resirkulerbare materialer før det deponeres på deponier eller i forbrenningsanlegg, og, når det kombineres med avansert mekanisk gjenvinning, kan lage resirkulert plast som er som ny.

Når dette implementeres samtidig kan de tre systemene levere høy ytelse og kostnadseffektivitet for det enkelte land uavhengig av hvilken utviklingsfase det er i. I tillegg kan de bidra til å legge til rette for en «rettferdig overgang» mot en sirkulær økonomi – en overgang som er rettferdig og fordelaktig for alle, fra produsenter og industri til kommuner og avfallsplukkere.

FN-traktaten om plastforurensning skal være ferdigstilt i 2024. Nå er det på tide at aktører på tvers av verdikjeden til plast iverksetter tiltak og støtter utviklingen av et instrument som har effekt. Når det settes ambisiøse men realistiske gjenvinningsmål som gjennomgås regelmessig og økes over tid, får myndighetene insentiver til å innføre systemer som har vist seg å øke gjenvinningsfrekvensen betydelig og redusere plastforurensningen. Det viktigste er at denne bindende traktaten kan ha en enorm innvirkning på plastforurensningskrisen i mange år fremover – la oss sørge for at innvirkningen er positiv og kraftfull.